Jeg kårer klimaregnskapet til tidenes hvilepute

Dette innlegget ble publisert i Bergens Tidende 27.06.2022

Når var det vi kom med den geniale ideen at jordklodens klima skulle passe inn i våre økonomiske modeller?

På ett år, fra 2020 til 2021, klarte vi i Norge å kutte 0,3 prosent av våre klimagassutslipp. Jeg tror mye av skylden for dette latterlig dårlige resultatet ligger i klimaregnskapene våre. Når var det vi kom med den geniale ideen at jordklodens klima skulle passe inn i våre økonomiske modeller? At om vi bare fikk til et pent klimaregnskap med to streker under svaret, så kom alt til å gå bra?

Selv de største klimaskeptikerne i Norges næringsliv nikker bekreftende når de hører ordet klimaregnskap i dag, og aller best er det når det kan promoteres på Linkedin. Det viser orden i sysakene, og man er bevisst sin rolle.

Klimaregnskapet gir oss innsikt i hvor store problemer vi har, og det er en meget nødvendig start på klimaarbeidet vi må gjøre. Likevel var det i 1896 at vi for første gang forsto at endringer i atmosfærens CO₂-nivå kunne skape ordentlig trøbbel. Vi har hatt 126 år på å fordøye denne innsikten. 126 år.

Spørsmålet bør ikke lenger være hvor dypt vi står, men heller hvordan vi kan komme oss ut av denne egenproduserte klimagassgrøten. Realiteten er at vi er en utslippsgigant i forhold til alle andre land i verden, unntatt Qatar, Kuwait og Brunei, om man teller med Norges eksport av olje og gass. Heldigvis skal vi kun telle klimagassutslipp innenfor egne landegrenser, så da slipper vi heldigvis å assosieres med ovennevnte land. Fjoh.

Samtidig er klimakvoter en sann gavepakke til oss som har råd til å kjøpe oss ut av problemene våre. På regjeringen.no finnes denne uttalelsen: «Kvotesystemet dekker omtrent halvparten av de norske utslippene,» Altså kan vi finansiere en reduksjon i Kina og få det godskrevet slik at regnskapet går i null. Vi investerer i at andre gjør jobben, så kan vi fortsette som før.

Klimaregnskapet er ikke en særlig effektiv paracet mot jordklodens klimahodepiner. Klimaregnskapet kan i beste fall peke på litt av det som gjør vondt. Det er flott at tallene våre blir mer nøyaktige med årene, men samtidig blir jordklodens tale enda klarere.

Klodens økende hodepine truer infrastrukturen vi mennesker omhyggelig har bygget opp gjennom årene med ekstremvær, havstigning og kollaps av økosystemer. Det kommer til å koste oss både i klimaregnskapet og det finansielle regnskapet om vi ikke handler snart.

Det starter med å lære hvilke handling bedriften din skal ta i årene som kommer basert på klimaregnskapet, men ikke bare kjøp klimakvoter for å få regnskapet til å gå i null. Søk etter symbioser i deres verdikjede, og ta ansvar utover rapporteringskrav.

Se mot de som jobber proaktivt, innoverer, tester og tar et skritt på riktig vei. Bedrifter som viser handlingskraft nå, vil kjenne på konkurransedyktighet i årene som kommer.

Vi har under åtte år igjen til vi skal være fossilfri og helst utslippsfri. For at vi skal få til klimaomstillingen må alle bedrifter føre klimaregnskap, men ikke la det bli en hvilepute. Jordklodens klima kommer aldri til å passe inn i dagens økonomiske modeller, det er nok vi som må vise tilpasningsdyktighet nå.