Lettere å være grønn gründer i Sverige

Denne artikkelen er publisert i Shifter 02.06.2026 av Silje Skjelsvik og Åshild Aarø

Vi vet at økonomien må omstilles. Likevel oppfører vi oss som om vi har tid til å vente.

Mens Norge diskuterer om vi skal satse på grønn industri, bygger våre naboland

systemer som gjør det mulig å faktisk lykkes. Derfor er det i dag lettere å være grønn

gründer i Sverige. Og Danmark. Og Finland.

Tidligere i mai kom nyheten om at enda et norsk batteriselskap, Morrow, gikk

konkurs. Samtidig bygger Sverige nye industrielle verdikjeder innen hydrogen og

grønn stålproduksjon gjennom satsinger som HYBRIT og Stegra. Fellesnevneren er

et samspill mellom industri, investorer og offentlige virkemidler som reduserer

risikoen i store, langsiktige prosjekter.

Denne typen samspill, og raskere tempo, mer risikovilje og politisk retning, etterlyser

vi i Norge.

Kortsiktig tenkning i møte med langsiktige problemer

Klima- og miljøkrisen overskygges nå av geopolitisk uro, misinformasjon og sosial

polarisering. Men det gjelder først og fremst på kort sikt.

I World Economic Forums Global Risks Report 2026 rangeres klima- og miljørisiko

lavere når eksperter vurderer de neste to årene. Når de vurderer de neste ti årene,

ligger klima- og miljøkrisen igjen helt i toppen.

Likevel preges mange investeringsbeslutninger av kortsiktighet. Hvis behovet ikke

oppleves som akutt i dag, blir det heller ikke like viktig hvilke selskaper og løsninger

som bygges nå. Da blir det lettere å akseptere at grønne oppstartsbedrifter vokser

sakte, mister kapital underveis eller forsvinner helt.

Problemet er at det er nettopp disse selskapene vi kommer til å være mest

avhengige av fremover.

Nabolandene bygger markeder. Norge bygger pilotprosjekter.

EU flytter nå enorme mengder kapital mot ren industri gjennom programmer som

InvestEU og Horizon Europe. For å ta del i markedet avhenger av hvordan vi og

landene rundt oss kobler dette til egen næringspolitikk.

Danmark har over tid bygget verdensledende miljøer innen vindkraft og satser nå

tungt på Power-to-X. Finland har samtidig bygget opp en sterk batteriverdikjede fra

mineralforedling til batterigjenvinning gjennom statlige investeringer og store

industrielle satsinger.

Norge er verdensledende til å utvikle teknologi og pilotprosjekter. Men vi er svakere på det som skjer etterpå: å bygge markedene, kapitalmiljøene og industristrukturen som gjør at selskapene faktisk kan vokse her hjemme.

Det er særlig synlig i kapitalmarkedet.

Norge ligger lavest i Norden på tidligfaseinvesteringer, og norske startups hadde i

2025 den laveste kapitaltilgangen siden 2020, ifølge NVCA. Samtidig har

investeringene i svenske oppstarts- og vekstselskaper lenge ligget langt høyere enn i

Norge.

Konsekvensen er at mange norske gründere møter et vakuum mellom innovasjon og

skalering. Teknologien kan være god. Markedet kan være voksende. Men

finansieringen stopper opp før selskapene får fart.

Norge risikerer å svekke egne vekstverktøy

Det gjør debatten om norske virkemidler ekstra alvorlig.

2024 ble et toppår for grønne investeringer i Norge. Året etter falt investeringstakten,

samtidig som statsbudsjettet gjorde store kutt i Innovasjon Norge. Nå diskuteres det

også om Nysnø bør svekkes eller avvikles. Det er vanskelig å forstå timingen. Nysnø investerer nettopp i selskaper og fond der privat kapital alene ofte ikke tar nok

risiko. Private aktører investerer i snitt rundt seks kroner for hver krone Nysnø går inn

med. Dette er et kroneksempel på hvordan offentlig kapital utløser private

investeringer. I en periode med høy rente og lavere investeringsvilje burde målet være å få mer kapital i arbeid.

Vi må investere i dag i det vi skal leve av i morgen

Det burde ikke være lettere å bygge grønne vekstselskaper i våre naboland enn i

Norge. Vi har kompetansen, kapitalen og teknologien. Men vi mangler fortsatt tilstrekkelig tempo, risikovilje og politisk retning.

Tidligfaseinvesteringer tar tid. Ofte tar det ti til fjorten år før verdiene materialiserer

seg. Det betyr at beslutningene som tas nå, avgjør hvordan norsk næringsliv ser ut i 2035.